Helsesykepleier og skolehelsetjenesten

Alle elever skal ha tilgang til en helsesykepleier. Her kan du få samtaler og oppfølging.

Alle som er elev ved en skole skal ha tilgang til en helsesykepleier. Elever og foresatte kan ta kontakt med skolehelsetjenesten dersom det oppstår en livssituasjon som alvorlig sykdom eller dødsfall i familie eller andre nære. Vi vet at det også kan være veldig tøft for ungdom å miste en venn.

Hos helsesykepleier kan du få samtaler og oppfølging. Helsesykepleier kan delta på møter på skolen som angår deg. Du kan også bli hjulpet videre til kommunal psykisk helsehjelp. I følge Helsepersonelloven§ 10b har helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.

Dersom familien selv ikke tar kontakt, kan det være tilfeldig om helsesykepleier får vite om situasjonen. Ved overgang fra barneskole til ungdomsskole kan det imidlertid følge en helsejournal som gir informasjon om tap hos eleven som kan ligge noen år tilbake i tid. På ungdomsskolen i 8 trinn har helsesykepleier elevsamtale med alle, der elevene også fyller ut et helseskjema. Da kan de fange opp ting fra elevens livssituasjon som kan påvirke læringsevnen.

Ved overgang til videregående må det foreligge spesifikt samtykke for at en journal videreføres.

Rettighet psykisk helsevern

Når du har fylt 16 år bestemmer du selv om du vil motta behandling eller ikke. Behandling krever at du sier ja selv, og samtykke fra foresatte i tillegg er ikke nødvendig. Du har rett til å si hva du mener er den beste behandlingen for deg. Det gjelder valg av medisin og behandlingsmetode, men det er legen eller psykologen som til sist bestemmer. Ansatte innen helsevern har taushetsplikt.

Helsesykepleier kan jobbe tett med skolen og med kontaktlærere for å skape en best mulig skolehverdag for eleven. Ved akutte eller større hendelser kan helsesykepleier samarbeid med kriseteam. For mange elever kan dette samarbeidet være avgjørende skolehverdagen.

Hvordan følge opp unge i sorg
Ungdom holder fasaden. De trener for å holde seg aktive. De har et stadig høyt aktivitetsnivå for å glemme. De fyller livet med noen annet, og klarer ikke være til stede i å lære på skolen. Noen kan ruse seg for å undertrykke følelser.

Ofte oppsøker ungdom helsesykepleier for et annet tema enn tapet og sorgen. De kommer for en liten ting og prøver seg frem dersom de opplever tillit til relasjonen. Noen henvender seg stadig for små ting, og som over tid avdekkes at plages av mye tyngre ting. Elevene vil ikke bli stigmatisert som ”den som har mistet”, de er kritiske og de vil ikke ha ”synes synd på- blikket”. Det handler både om å ikke ville ha hjelp, eller å ville det etter en stund. Ungdom blir gjerne mer indre motivert for å ta imot hjelp når stressnivået har vært høyt en stund.

Helsesykepleier må ha kompetanse om krisereaksjoner og sorgreaksjoner, også kompetanse til å vurdere hva som går utover normalen. Eleven klarer ikke nødvendigvis formidle sine reaksjoner selv, heller ikke de som går i videregående skole. Da kan helsesykepleier formidle til lærere hva eleven strever med, og behov for at det utvises hensyn. Stemmen til ungdommen skal bli hørt i møter med skole og foresatte. Tiltakene som iverksettes må være i samarbeid med ungdommen det gjelder og handle om hvordan lage en god skolehverdag.

De vil skåne foreldrene sine for reaksjoner, og gråter på rommet sitt. Gutter kan vise tristhet ved sinne, tøff fremferd og slåssing. Da forsøker vi få dem til å prate.

Mange opplever en ambivalens i tapet. Det er gode og dårlige minner, kanskje fra en vanskelig relasjon. Alle tap er ikke av kjære og nære, men oppleves vanskelige likevel. Det kan være savn etter en foreldrefigur som de skulle ønske de hadde hatt. Det kan være søsken som har tatt mye plass, og der mye har vært avlyst pga sykdom.

Fraværsregelen

Fraværsregelen på 10 % i videregående skole kan være en utfordring for pårørende og sørgende ungdommer.

Dersom de er borte mer enn 10 % får de ikke karakterer. Sørgende ungdommer kan trenge sykmelding fra fastlege som også gjelder fremover i tid. Mange unge sliter også med søvn og blir svært slitne når de er i sorg.

Dette er ungdom som ikke sover, kanskje sovner de ikke før 03-04 på natten, og så skal de opp på skolen tidlig. Ungdom går til de stuper fordi de ikke vil ha fravær. Varselbrevet som sendes ut i forkant blir også et press som utgjør en ekstra belastning. Noen ungdommer bor også for seg selv på hybel og da får de det ekstra vanskelig.

Mange reaksjoner i sorgen kommer først senere. Ungdom kan trenge jevnlige samtaler på 15-20 minutter over tid, over år. Vis at du bryr deg og be dem komme innom. Avtaler om møte kan også gjøres på tekstmelding.