Dagen dødsbudskapet mottas

  • Flagg på halv stang.
  • Samle alle elever eller sørge for at alle elever mottar et minimum av samme informasjon.
  • Få oversikt over nært berørte elever.
  • Forsøke å få innsikt i hva som beveger seg på sosiale medier mellom elever som omhandler dødsfallet.
  • Forberede kort uttalelse til presse. Avklar hva pressen tar bilde av knyttet til skolen og skolens område. Beskytt medelever fra presse.
  • Forsøk å få kontakt med familien til avdøde elev, enten direkte eller gjennom en kontaktperson med formål om å kondolere og å etterspørre hva det er ønskelig at skolen gir ut av informasjon (om elevens navn, informasjon om dødsårsak osv)
  • Dersom det er uklarheter om hendelsesforløp, fare for rykter, bilder på sosiale medier osv, er det viktig å avklare et tidspunkt for når neste konkrete informasjon gis ut (for eksempel ”ny melding fra rektor blir sendt ut kl 20.00")
  • Skoleleder bør settes i kontakt med politi, kriseteam eller andre relevante instanser som kan bidra til hvilken konkret informasjon skolen bør motta.
     

Ivaretakelse av medelever

  • Sikre at alle elever har fått i seg litt mat og drikke. Anskaff gjerne frukt, saft o.l dersom det er usikkert om mange har spist på lenge.
  • Deler av dagen bør settes av til hverdagslige aktiviteter som innbyr til samtale med elever på nært berørte trinn/klasser. For å gi elevene en konkret meningsfull oppgave i møte med nyheten om dødsfallet, kan elever som ønsker det, få skrive en hilsen eller tegning som samlet formidles videre til familien.
  • Dersom kriseteam eller helsepersonell støtter skolen, bør det avklares om teamets primære oppgave er å støtte lærere på å gi ut informasjon og psykoedukasjon, eller om det er selve teamet som skal gå rundt til elever å gjøre dette.
  • For barn og ungdommer er det vesentlig at de kjenner til voksne som skal støtte dem, og at støttesamtaler er frivillig.
  • Hold elevene på skolen ut skoledagen og i det minste til samtlige foreldre har mottatt samme korte informasjon som elevene.
  • Oppgi kontaktinformasjon til hvor foreldre og elever kan henvende seg for å få hjelp, noen å snakke med eller svar på spørsmål.
     

Etter skoletid

  • Dersom det er et ulykkessted/åsted, vil barn og ungdom med all sannsynlighet søke dit. Her etablerer de ofte et sted med lys, blomster, kort og bilder. Voksne bør være til stede, men la unge få lov til å markere selv. Vis at støtte er tilgjengelig til dem som skulle trenge det, men grip minst mulig inn i sorghandlinger som unge utfører på en god måte i egen regi.
  • Avklar om og hvor det skal etableres et "åpent lokale" på ettermiddag eller kveld. Send ut felles informasjon om dette.
  • Her bør det være trygge kjente voksne til stede, som kan gi støtte og tilby samtale. Det er fint å la besøkende ha noe konkret å gjøre, slik som å signere kondolasjonsprotokoll og tenne lys. 
     

I dagene etter hendelsen

  • Snakk med elever om hverdagslige ting, og om symptomtrykk som er normalt når man rammes av vanskelige hendelser. Dette innebærer særlig tankekjør, søvnvansker, manglende matlyst, uro i kroppen, følelse av medtatthet, vanskeligheter med å finne ord for hva man føler, urettferdighetstanker og stort behov for å forsøke å forstå akkurat hva som har hendt.
  • Samle lærere på aktuelle trinn daglig, og gjerne på morgenen og slutten av dagen, med gjennomgang av hvilke elever man har bekymring for. Følg opp med konkrete tiltak som samtaler med elev og foresatte.
  • I et nærmiljø blir fort mange berørt på ulike vis. Det kan være behov for å gjennomføre et eget foreldremøte eller åpent informasjonsmøte der det gis ut grunnleggende informasjon om sorg, normale sorgreaksjoner og enkle råd om hvordan foreldre, lærere og andre voksne kan støtte barn og ungdom.
  • Dersom det oppstår vanskelige rykter og konflikter, bør disse tematiseres og følges opp i trygge rammer. Inviter til samtalemøte med berørte parter for å konkretisere hendelsesforløp og avklare oppståtte påstander.
     

Gjennomføring av minnestund

  • I noen situasjoner inviteres elever og andre nære til å delta i begravelsesseremonien. Uavhengig av dette bør skolen vurdere å gjennomføre en minnestund for klassen/trinnet/alle elever til minne om eleven. Dette bør gjøres i samarbeid eller forståelse med familien til avdøde elev.
  • Minnestunden skal reflektere akkurat den eleven som er død. Det vil si at bilder, pynt, farger og musikk velges fritt til å gjenspeile den som døde.
  • Finn kreative og gode måter å involvere medelever på. Ønsker noen å spille, synge, vise bilder, fortelle eller tegne noe som vises frem i minnestunden?
  • Det personlige preget er betydningsfullt for at elevene får hjelp til å bearbeide tapet.
  • Tenn lys for avdøde elev, og et lys for alle andre som våre tanker går til.
  • Flagg på halv stang den dagen minnestunden gjennomføres, og heis flagget etter seremonien.
     

Oppfølging over tid

Medelever på skolen kan bli sterkt berørt av flere ulike årsaker. Noen er direkte og personlig berørt av å ha mistet en venn. Andre blir sterkt berørt fordi det aktiverer andre egne tap, som forsterkes og aktualiseres av dette nye tapet. Andre blir aktivert fordi de her og nå står i en vanskelig livssituasjon og lider sine egne personlige tap. Uavhengig av årsak bør alle disse elevene fanges opp og få tilbud om konkret oppfølging. For noen kan det være behov for samtale, for andre elever handler det om praktisk tilrettelegging for å klare stå i skolehverdagen, slik som tilpasninger i fag, utsatte innleveringer, avklaringer om gjennomføringer av prøver osv.

Den avdøde eleven bør ha pult stående i klasserommet ut semesteret/året. Elevene i klassen bør selv komme frem til om pulten skal pyntes med bilde, blomst, en tegning eller annet til minne om klassekameraten de har mistet.