Sorg er individuelt og det er et stort spekter av hva som er vanlig og normalt. Sorg er våre reaksjoner, alt vi tenker, føler og gjør i forbindelse med et vondt tap. Vi snakker ofte om at sorg har både fysiske og psykiske konsekvenser, i tillegg til at det også påvirker hva vi gjør og ikke gjør. Sist, men ikke minst så innvirker det på forholdet til andre mennesker. Vi kan dele sorgreaksjoner opp i fem typer: 

Fysiske reaksjoner kan være smerte, tretthet, utslitthet, søvnløshet og sykdomsfølelse.

Følelsesmessige reaksjoner kan være tristhet, sinne, skam, angst, lengsel, lettelse, følelser av skyld.

Tankemessige reaksjoner kan værekonsentrasjonsvansker, glemsel, påtrengende minner, søken etter mening, kontroll og trygghet.

Atferdsmessige reaksjoner kan være gråt, unngåelse eller oppsøking av påminnere, rastløs aktivitet, passivitet, sosial tilbaketrekning

Endringer i relasjoner kan gjelde både til avdøde og til andre mennesker i ditt nettverk. Noen personer trekker seg unna, mens andre kanskje mer perifere blir viktige personer. Noen blir du skuffet over, og andre overrasker kanskje deg med å være til god støtte.   

i

Umiddelbare reaksjoner

Rett etter et dødsfallkan det komme noen akutte, umiddelbare reaksjoner: 

  • Frykt og redsel (det knyter seg i magen, blir iskald, vil gjerne bare bort fra alt)
  • Nummenhet
  • Uvirkelighetsfølelse
  • Ingen synlige reaksjoner. Det tar tid før det går skikkelig opp for en at det faktisk har skjedd.
  • Gråt
  • Lettelse ved opphør av lidelse og vansker
  • Søvnforstyrrelser (vanskelig å sovne, drømmer og mareritt, behov for å få sove sammen med noen eller med lyset på).
  • Sinne
  • Tristhet, lengsel og savn
  • Plagsomme gjenopplevelser eller fantasier (ting som kan minne om den som døde/hendelsen, sterke sanseinntrykk som har satt seg)
  • Følelser og tanker selvbebreidelser og om skyld
  • Opplevelse av urettferdighet (hvorfor skulle det skje meg eller min familie)
  • Tilbaketrekning og isolasjon fra andre
  • Mindre energi

Sorgreaksjoner over tid

Etter at det har gått litt tid (noen uker og måneder) kan vanlige sorgreaksjoner være:

  • Gå inn i en hjelperrolle og ville hjelpe og muntre opp andre i familien.
  • Bli veldig snill på bekostning av egne følelser.
  • Økt aktivitet utenfor familien, eventuelt redusert aktivitet over lengre tid.
  • Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer.
  • Perioder med energiløshet.
  • Tap av motivasjon og mening.
  • Grubling over hendelsesøyeblikk og enkelte minner.
  • Vansker med sove.
  • Påtrengende tanker og følelser som kommer når man er alene eller i ro.
  • At det går tid før en selv opplever å få reaksjoner, og selvanklager fordi en ikke sørger nok.
  • Ensomhet. Ikke ha noen å dele sorgens belastning med.
  • Irritabilitet og lav frustrasjonstoleranse.
  • Økte konflikter med menneskene rundt seg.
  • Det er ikke uvanlig at ungdom ler når de er usikre, og at de begynner å le i stedet for å være lei seg, dersom noen tematiserer sorgen.
  • Kjærlighetssøken, søken etter trygghet og omsorg.
  • Gråter når en er alene.
  • Kroppslige plager som hodepine, sykdomsfølelse, smerter i kroppen og svimmelhet.
  • Reaksjoner som forsterkes ved merkedager og viktige høytider.

Sorgen endrer karakter over tid

For de fleste så endrer sorgen karakter etterhvert og blir mindre intens og smertefull ettersom tiden går. Det betyr ikke at det ikke kan komme tunge tider innimellom, sorgen kan plutselig skuylle over deg som en flodbølge eller som et sterkt stormkast. Forskjellen er at du har erfart at det går over igjen og at du har lært deg hvordan du kan komme opp av det svarte hullet igjen. Etter hvert har du mer kontroll over egne følelser og kan kjenne igjen hva som trigger eller kan sette deg ut av spill. Det kjennes godt og viktig, da er sorgen mer et bakteppe i livet ditt og kjennetegnes gjerne av mer vemod og savn enn sterk smerte og intens lengsel.

Døden ender et liv, men ikke en relasjon

For døden ender et liv og ikke en relasjon, og minnene om den som døde vil du alltid ha med deg. Du sørger fordi du var glad i denne personen, du vil ikke glemme og du vil heller ikke at andre skal glemme vedkommende. Derfor er det godt å ha minnene, få snakke om den døde innimellom, om drømmene du hadde for dere og opprettholde relasjonen. Når du kjenner at dette er mer godt enn vondt, betyr det at du har funnet en balanse mellom sorgen og livet videre.