Når noen vi er glad i dør, forandrer det oss. Vi begynner ofte å tenke over livet vårt på en annen måte, og hva som er viktig forandrer seg. Tankene tar ofte mye oppmerksomhet og energi. Tanker og følelser henger sammen, og tunge tanker kan gjøre oss deprimerte, lei oss eller sinte og frustrerte. Vi kan begynne å gruble over om vi kunne gjort noe annerledes, føle skyld og kanskje også skam for det som har skjedd. Noen føler også lettelse når noen dør, fordi de har vært syke lenge eller det har vært mye vanskeligheter.

Alt dette er normalt - det er store variasjoner i hvordan vi opplever det å miste en viktig person. Det er også veldig ulikt når vi har det mest vondt og vanskelig.  

Når er det verst?

Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet. Sorg tar ofte mye lengre tid enn mange tror.

Vi sier ofte at sorgen går i bølger. Det kan jo være ganske forvirrende både for den som sørger og de rundt. ”Jeg trodde du hadde kommet over det nå”, er det flere som får høre når en sorgbølge kommer lenge etter tapet.

Se filmen om Hanne som var 16 år da hun mistet storesøsteren sin, Helene. Filmen ble laget to år senere av Foreningen Vi som har et barn for lite.

Mange erfarer at de rundt gir mest støtte tidlig i sorgen, og blir mindre tydelige eller forsvinner ut etter hvert som tiden går.

Andre forventer at man skal være ferdig, og da forventer man det av seg selv også.

Om å holde maska

Mange ungdommer kan utad virke som om de kommer seg ganske raskt etter tapet. Ungdom generelt trives dårlig med å bli sett på som stakkarslige eller som et offer. Flere overvurderer seg selv eller blir overvurdert av andre. De kan holde tilbake sine reaksjoner på bekostning av egen bearbeiding, for å skjerme eller beskytte de nære rundt seg. De kan velge å være i aktivitet hele tiden, for å skyve det vanskelige lengre unna.

Redselen for å rippe opp i noe, overskygger behovet å spørre. At man ikke blir spurt bygger igjen opp et traume. Behovet for å trøste de andre vinner. Dette er så vanskelig å snakke om, at man kanskje lar vær på bekostning av seg selv! Samtidig ønsker en så sterkt en historie som henger sammen og som man kan forstå og da trenger man jo å få snakket om det.  

Ungdom går på skolen, trener, gamer, er med venner og snakker gjerne lite om det som har skjedd. Det er en måte å takle hverdagen på, å ha noe å fylle den med.

Det å gjøre ting en pleier å gjøre, virker som en distraksjon som skaper litt avstand fra det intense i tapet. Det betyr likevel ikke at man er ferdig med det.

Det er til stede hver dag. Jeg har ikke alltid tid til det, men man må åpne opp for det innimellom.

Les mer om hordan hvordan ungdom bearbeider sorg her.

Om å være til stede når dødsfallet skjer

Noen ungdommer opplever å være til stede under dødsfallet. Når man er forberedt på at et menneske skal dø, som for eksempel etter sykdom, oppleves dødsfallet ofte fredelig. Noen unge som har vært til stede ved dødsfall, forteller at den syke rolig sluttet å puste, og at hjertet etter hvert sluttet å slå. I tilfeller der den døde har vært koplet til mange apparater, synes mange det er vanskelig å godta at legene slår av apparatene som jo holder pusten og hjertet i gang. Men kroppen holdes bare kunstig i live. Apparatene skrus først av når det er helt sikkert at personen er død, altså hjernedød.

Noen ungdommer er vitne til brå og uventede dødsfall, og noen opplever å være de første som finner den døde. Dette er spesielt vondt og kan gir sterke minner som preger sorgen. Det er viktig at ungdommene får snakket igjennom og bearbeidet tanker og følelser knyttet til opplevelsen.

Så mange ulike følelser

Men sorg er også en indre prosess, der ungdommen prøver å begripe det som har skjedd, og å tilpasse seg tapet følelsesmessig.

Flere kjenner på en overveldende følelse av ensomhet fordi de har mistet en de er glad i. Noen er også ensomme før hendelsen, og en allerede vanskelig situasjon blir enda verre.

I tunge perioder kan man bli mer likegyldig, raskere sliten, litt mer negativ, irritabel og utålmodig. For en som er i sorg, kreves det mer energi for å kunne leve normalt.

Sorgens belastninger kan også gi vansker med læring på skolen eller i studier.

Reaksjoner og følelser kan bli ”trigget” av noe som skjer i hverdagen, eller de kommer fram av seg selv. Våre tanker og følelser henger sammen, og tunge tanker kan gjøre oss fortvilte, lei oss, sinte og frustrerte.

Savnet kan ta all din oppmerksomhet og mye energi. En kan gruble over om noe kunne vært gjort annerledes, eller føle urettferdighet og skyld over det som har skjedd. Å oppleve en grad av lettelse, kan oppstå samtidig med bunnløs fortvilelse.

Mange sørgende opplever at det tar lang tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og ser hvilke konsekvenser det vil få i livet videre.

Det kan være vanskelig å be om hjelp...

Det kan være forferdelig tungt innimellom, og det kan være vanskelig å erkjenne at man trenger hjelp. For mange kan sorgen skape et indre trykk, som på en eller annen måte må ut. Noen får ut trykket ved å bli mer aktive, og kanskje også sintere på livet.

Ungdom som blir sinte og aggressive mot andre, møter som regel liten forståelse for at dette har sammenheng med tapet.

Det er vanlig å være sint, deprimerte eller plaget av påtrengende tanker om skyld eller skamfølelse i starten av en sorg. Dersom dette varer i flere måneder og går utover hverdagen, kan det tyde på at en trenger hjelp til å bearbeide opplevelser og følelser.

Les mer om hvem som kan hjelpe her.

Å gå på en smell

Enkelte dager og perioder kan være ekstra vanskelige i mange år etter dødsfallet, som den dødes bursdag, dødsdag, jul og andre spesielle begivenheter der den du savner skulle vært med. Eller det kan være noe som trigger sorgen, kanskje noe som plutselig minner om den du har mistet.

Å gå på en smell er ikke uvanlig. Det er jo mange som har det inntrykket at det går over etter en stund, men det er en lang prosess og det går opp og ned. Plutselig klarer du ikke å ta deg sammen lengre, følelsene presser seg ut. Det kan være tanken på at du aldri får se den som døde igjen, eller at den som døde ikke får oppleve noe fint. Det er godt, samtidig som det er slitsomt.

Fødselsdatoen til den du har mistet, er gjerne en merkedag, kanskje er dette en dag du kjenner ekstra på sorgfølelser? Da kan det være vanskelig å konsentrere seg om en skoleoppgave.

Les historien En spesiell dato av Anne, hun mistet lillesøsteren sin da hun var åtte år gammel.