Vi opplever sorg når vi mister noen som er viktige for oss. Sorg er å begripe verdien på det du har mistet, eller skal miste. Å sørge er helt naturlig når vi har mistet noen, og det er nødvendig. Men det er også smertefult og vondt.

Hvorfor reagerer vi som vi gjør? Se en liten film om hva som skjer i hjernen vår når vi rammes av sorg og krise.

i

Sorg er alle reaksjonene vi har på et betydningsfult tap. Det påvirker livssituasjon vår, og opplevelsen om hva livet dreier seg om. Å sørge er å kunne bevege seg frem og tilbake mellom å være i sorg over det som er mistet og som ikke blir noe av, og det å prøve å tilpasse seg livet til den nye situasjonen.

Sorg påvirkes av mange forhold

Hvordan vi sørger avhenger av hvem vi har mistet, hvordan dødsfallet skjedde, omstendighetene, våre tidligere erfaringer og hva slags nettverk og hjelp vi får.

Hvordan vi er til vanlig som mennesker, påvirker også. Noen tenker mer optimistisk enn andre, noen er mer følsomme enn andre, noen har slitt med tidligere opplevelser i livet, noen er reddere, mer ensomme eller pratsomme.

Hva som er vanlig å gjøre i familien vår og blant våre venner betyr også mye. Er det vanlig å snakke om følelser hjemme, eller skal du alltid være sterk og vise at du tåler mye? Er det forskjell på hva som tolereres av atferd og følelser fra jenter og gutter, eller ved ulike aldre?

Dette er forskjellig fra familie til familie, og i ulike miljøer. Kultur, religion og samfunnets syn på sorg virker også inn på hvordan sorgen uttrykkes.

En modell for å forstå hva sorg er

For noen kan det være til hjelp å se på sorg med et litt teoretisk blikk. Den mest anerkjente modellen for å forstå sorg handler om sorgens to prosesser: Vi veksler mellom å ha fokus på det vi har mistet (tapsorientering) og det å gå videre i livet uten den døde (gjenoppbyggingsorientering). For å kunne lære å leve med sorgen, er denne vekslingen i oppmerksomheten viktig. bilde av modellen om sorg

Basert på "The dual process model" til Stroebe &Schut 2010. Oversatt av Kari Dyregrov, Mestring av sorg 2017, Vigmostad & Bjørke                           
 

Vi pendler altså mellom å fokusere på det vi sørger over og savner, og å ha oppmerksomheten rettet mot det som skjer ellers i livet.

Å ha oppmerksomheten på tapet, være tapsorientert, kan bety å tenke på den døde, se på bilder og filmer, høre på musikk som minner om den døde eller gjøre ting som den døde likte å gjøre eller som dere pleide å gjøre sammen. Eller det kan handle om å gråte eller være mye sint og fortvilet. Å gå nær sorgen skaper ofte vonde eller sterke følelser, og det tar mye krefter. Det å være tapsorientert kan innebære å unngå eller benekte ting som kan bidra til å bearbeide sorgen, noe som over tid også koster krefter.

Å ha oppmerksomheten på vanlige dager og livet videre (gjenoppbygging), handler om det du gjør for å få et pusterom eller litt "fri" fra det som er vondt. Det kan være å drive med fritidsaktiviteter eller fysisk trening, fordype seg i musikk eller litteratur, eller se på film og serier. Det kan også være å jobbe ekstra mye med skole og studier eller engasjere seg i sosiale aktiviteter eller nye relasjoner. Når du er i dette "frirommet" kan du hente litt krefter til også å kunne besøke "sorgrommet" innimellom - noe de fleste trenger.

En sunn sorgprosess handler om å finne en form for balanse mellom å gå nær og ta avstand til tapet og savnet, mellom å være i sorgen og det å ikke tenke på det.

Etter hvert som tiden går, vil sorgen være mest i bakgrunnen og komme "til overflaten" noen ganger, enten når du selv velger det eller det er spesielle dager, perioder eller opplevelser som trigger det.

Her kan du se og høre hvordan en av verdens fremste forskere Robert Neimeyer fra USA snakker om denne modellen.

Sorg kan vare lenge, men blir mindre vond og intens etter hvert. Savnet og minnene vil være der for alltid.

Om sorgen ikke blir mindre vond eller intens etter noen måneder, bør du søke profesjonell hjelp. Se Når sorg bli for vanskelig.

i