Ungdom som mister venner, blir ofte undervurdert som sørgende. I ungdomstiden oppleves gjerne venner som de viktigste personene i livet, og man bruker mye tid sammen. Som ungdom er du i en spesiell fase i livet, og du er i en prosess der du skal løsrive deg fra egne foreldre. Vi formes og utvikles gjennom våre vennskap og er særlig påvirkbare i ungdomstiden. Derfor kan du kjenne på veldig sterke sorgreaksjoner og du kan oppleve følelser og tanker som du aldre har kjent på før. Ungdom som mister venner trenger mye støtte og bekreftelse på sin sorg siden reaksjonene kan være like sterke som ved andre nære familiære tap. Venner kan fortere bli tilsidesatt som sørgende da oppmerksomheten og støttetilbudet ofte kretser om familien.

Man får dårlig samvittighet for at man ikke har grått nok, var jeg en dårlig venn som ikke er bare trist hele tiden?

Les om hvordan venner kan støtte en venn som har mistet noen. Har vennen mistet noen i selvmord kan du lese mer om hvordan være til støtte og hjelp her.

Oppfølging? Hvilken oppfølging? Vi fikk ikke noe. Kriseteamet holdt et møte der de informerte om fakta fordi det gikk så mye rykter. Men vi fikk ikke noe tilbud om hjelp eller noe. Hvem skulle det ha vært? Kriseteam opplegget fungerte ikke. De nådde ikke frem til oss. Det var ikke noe oppfølging.

Ungdom ønsker ofte å støtte familien til den som er død, men kan være usikre på hva de kan gjøre. Det kan være godt for venner å få være med i prosessen rundt dødsfallet og tiden etter. Det er fint for venner å delta i begravelsen og gjøre noe der eller i egne minnestunder.

Vi trengte hverandre etterpå. Vi har alle tatt tatoveringer til minne om han. Det er en måte å sette ord på det. Det binder oss sammen. Noe godt kom ut av det, i alt det vonde. Det er jeg takknemlig for.

For noen er det til hjelp å holde kontakten med foreldrene eller annen nær familie av vennen som døde. Det kan være godt å holde kontakten med familien i lang tid, kanskje kan det bli en tradisjon å møtes eller snakkes på merkedager som bursdag eller datoen da dødsfallet skjedde. Eller kanskje har dere noe annet som skaper en minnetradisjon? En slik kontakt kan være godt både for vennene og familien til den som døde så altfor tidlig. Det kan også gjøre at foreldrene kan bli kjent med hvordan sønnen eller datteren var sammen med vennene sine.

Å miste en venn brått og uventet

Når venner dør brått, gir dette vennegjengen et sjokk, og mange blir redde. For de fleste er det uvirkelig. Det kan ikke være mulig at en ungdom plutselig dør. Å miste en venn i plutselig sykdom, ved selvmord eller i en ulykke er dramatisk, mange kjenner på sterk fortvilelse og skyldfølelse. Ved selvmord er det for eksempel mange som spør seg hva er det jeg ikke har sett eller forstått? Å være til stede ved dødsfallet kan gi påtrengende minner om det som skjedde. Dersom det er flere venner i sorg, er ofte til hjelp å kunne møtes for å dele erfaringer og minner. Samtidig kan det være vanskelig å akseptere at man reagerer forskjellig, og at dette ikke nødvendigvis henger sammen med hvor nære de var den som døde. Reaksjoner henger også sammen med hva vi har opplevd før, og hvordan vi vanligvis reagerer, personlighet i tillegg til hvor godt man kjente den som døde. Det kan være vanskelig å gråte. Noen gråter mye, mens andre holder det mer inne i seg. Noen prøver å unngå å tenke på det fordi de opplever å bli veldig sårbare om de tar opp emnet. Og noen opplever å bli sinte på den som er død fordi sorgen er så vond og tapet er så meningsløst. Da kan sorgen vise seg som sinne. Det kan være vanskelig fordi det å være mye sint kan ødelegge relasjoner til andre. Blir dette for vanskelig, kan det være lurt å søke hjelp slik at du får snakket med noen om dette.

”I starten av sorgen var det trygt å vise følelser, men når det hadde gått noen måneder var det ikke så mange som forsto reaksjonene lenger, og da var det lett å prøve å unngå å tenke på det.”

En helg vennegjeng ble rammet da Kenneth døde i en bilulykke. Les historien Venner som sørger.

Å miste en venn etter tid med sykdom

Når en venn dør etter en tid med sykdom, har du hatt mer tid til å forberede deg. Likevel kan du kjenne deg uforberedt på døden. Det å ha sett en venn bare bli sykere, og forandre seg både utseendemessig og følelsesmessig, er vanskelig. Mange syns også det er vanskelig at vennen ikke orker å være med på ting lengre, eller må være mye hjemme eller på sykehuset, og det kan føles som om vennen blir borte allerede før dødsfallet. Sorgen man opplever når man vet at noen kommer til å dø, eller forbereder seg på et tap, kalles «ventesorg». Fordi man var usikker på hvordan man skulle oppføre seg kjenner en del på skyld og skam i ettertid. Mange ungdommer stiller urealistiske krav til seg selv. Dette er faktorer som kan komplisere sorgprosessen og det er lurt å snakke med noen andre om dette og eventuelt få hjelp til å håndtere dette.

”Det tar tid før du virkelig forstår at en venn er død. Du venter liksom på at vedkommende skal dukke opp. Etter at det skjedde, kom vi vennene nærmere hverandre. Vi snakket mer sammen og tok vare på hverandre, og vi opplevde at vi ble mer åpne for hverandre.”