Å møte eleven med forståelse er nødvendig og avgjørende. Samtidig må forståelse også følges opp av praktiske tiltak som må utarbeides i samarbeid med eleven selv og foreldre. Derfor er detviktig at lærere og skolen har kunnskap om hvordan sorg kan påvirke eleven både faglig og sosialt, se Sorg og skoleprestasjoner.

Mange elever utvikler problemer som må møtes med skolefaglig tilpasning.

Evnen til å fungere på skolen er helt avhengig av elevens hverdagsfungering. Når behov og tiltak skal kartlegges, er det vesentlig å vurdere basale ting som om ungdommen får i seg nok mat, om de får sove og om de orker å være sosiale og treffe andre.

De fleste ungdommer har ikke noe godt språk for posttraumatiske reaksjoner eller sorgreaksjoner. Når ungdom får problemer etter et tap, er det ikke lett for noen å avgjøre om det skyldes at ungdommen «bare er blitt sånn», eller om det skyldes tapet. Ungdommer i sorg har problemer med å forstå endringene de opplever.

Hvis det går dårlig på skolen etter tapet, og ungdommen var litt skolelei fra før, skyldes det da at ungdommen bare er distre og lat? Eller er det en reell konsentrasjonssvikt?

Problemer med skolearbeid kan ramme enkelte elever mer enn andre. Det er heller ikke lett å forutse hvordan vanskene vil utvikle seg. Lærere må være oppmerksomme på at problemer kan oppstå i perioder, etter mange måneder og i flere år etter ett tap. Eleven kan ha faglige problemer jevnt over, eller være knyttet til enkelte fag og situasjoner. Eleven har best nytte av å få litt hjelp når det trengs, gjennom tilpasset opplæring. Det sentrale er at skolen kommuniserer at eleven kan følges opp ved behov. Å bli møtt med forståelse virker lettende for ungdommen, og gjør det enklere å prestere bedre.

Det er skolens om har ansvaret for samarbeidet rundt eleven. Det er vi som må vise frem de alternative mulighetene i det pedagogiske handlingsrommet.  Har du klart deg ett kalenderår, er du så vidt i gang. Det varer lenge. Et dødsfall går ikke over etter et år.

Lærer på videregående skole

Å fortsette å prestere som før eller som alle andre, er for mange eleveri sorg et spørsmål om å prioritere sorg eller skole. Noen ungdommer forteller at de foran store skolevalg, som overgang fra ungdomsskole til videregående skole, eller videre til høyere studier, opplever at de må ta et bevisst valg om å presse sorgen mer til side, for å frigjøre nok arbeidskapasitet til å leve opp til kravene de har stilt seg selv. Det kan handle om å komme inn på en spesifikk skole eller utdanningsvalg, og at ”prisen” de betaler er å utsette bearbeidingen av sorgen. Dette kan være en forklaring på at sorgreaksjoner kan komme etter lang tid, noe som utfordrer den rådende oppfatningen om at sorgen er vondest i begynnelsen og gradvis avtar over tid.  

Jeg var tilbake på skolen etter halvannen uke for å forberede meg til eksamen. Jeg gav meg selv ikke noe valg.

Sorgens innvirkning på læringsevnen kan være så stor at vi betegner det som en midlertidig kognitiv svikt. Denne må kompenseres for gjennom tiltak i skolen som reduserte krav og fleksible arbeidsfrister.

Press fra lærere om å yte mer, kan skape ytterligere vansker. For noen ungdommer er presset i seg selv halve problemet.

Skolen må hjelpe eleven til å finne en balanse mellom vanskene som oppleves og de krav som stilles.

Ingen ungdommer liker særbehandling, og elever vil derfor heller ikke utnytte et sorgstøttetilbud utover det som er nødvendig. De fleste ungdommer ønsker også helst å klare seg selv. Det er skolens ansvar at eleven kan føle det legitimt å motta noe støtte for å kompensere for den situasjonen de ufrivillig befinner seg i.

Som skole satser vi stort på å omgås elevene relasjonelt. Vi lager avtaler om innhold, og utnytter det pedagogiske handlingsrommet. Vi lager individuelle avtaler med eleven. Hvis du må gå ut av klasserommet, så trenger du ikke si fra.

                                                                            Lærer på videregående skole

Hvor lenge man kan forvente at sorgreaksjonene skal vare?

Det er vanlig at både foreldre og skolen kune bruker tid som målestokk på hvor lenge reaksjoner etter et tap vil vare. Men det er selve symptomtrykket og opplevde sorgreaksjoner som må være målestokk på hvordan ungdommen har det. 

For å kunne se årsakssammenhenger over tid trenger man å ha gode begreper om hva man kan forvente av reaksjoner. Mange elever i sorg får god støtte på skolen i begynnelsen, men deretter avsluttes støtten selv om symptomtrykket i sorgreaksjonene ikke har avtatt eller fortsetter å komme i bølger. Det kan virke som om eleven har brukt opp tiden som var satt av til å få støtte, uten at skolen gjør en vurdering av om situasjonen har bedret seg. For mange ungdommer i sorg skjer dette i løpet av uker eller få måneder, og i hvert fall når det er ett år eller mer siden dødsfallet.

Selv  om tiden er en venn, varer sorg lenge og den er ikke linær. Sorg går i bølger og kan trigges av merkedager eller spesielle situasjoner eller hendelser mange år senere. For ungdom kan dette for eksempel være på bursdagen og dødsdagen til avdøde, på avslutninger der familien samles, når venner snakker om søsken eller andre minner om avdøde kommer opp. 

Jeg bygget opp mot og kvalte skammen for å snakke alene med læreren min. Jeg skriver skammen, for ja, jeg skammet meg. Hvorfor skulle ikke jeg klare det alle andre klarer? Jeg forklarte at denne dagen var spesiell. Jeg forklarte hvorfor. Jeg sa at jeg skulle gjøre mitt beste for å komme denne dagen, men at jeg ikke kunne love noe, men jeg ville at hun skulle forstå at det ikke stod på lysten av å gjennomføre prøven, men at det var psykisk umulig for meg å gjennomføre denne prøven «godt nok» når den skjedde på denne dagen. Da jeg var ferdig med å snakke, så sa læreren min utålmodig at «Det er lenge siden søsteren din døde. Dette er en viktig prøve. Denne må du ta. Du ødelegger tentamen for hele gruppen din om du ikke møter opp». Hun sa sikkert noe mer, men her stoppen hjernen min opp og jeg kom meg ut av rommet så fort som mulig.Tårene strømmet på og jeg klarte ikke å puste. 

- Anne, les historien her